Laila & Tomas

Oj oj oj....

2010-03-31T04:53:00.000-07:00

Nesten et halvt år siden forrige oppdatering... Det er visst bare å innse det: jeg kommer ALDRI til å bli flinkere til å skrive her oftere enn det jeg har gjort til nå... Jeg får skylde på jentene;) De krever jo bare mer og mer av den stakkars mamma'n sin..;)
Nå er dem 14 mnd gamle og skal straks få ei lita kusine! Søstra til Tomas venter ei lita snuppe hvert øyeblikk som helst nå; vannet gikk til morgenen i dag, så vi venter i spenning!! Det blir nok rart å holde en så liten baby igjen nå:)

Sarah og Linnea er blitt så store nå. Nå springer dem rundt og krabber i trappene. Sarah er ei ordentlig lita klatremus, og klatrer så fort hun får en mulighet til det. Derfor har hun også lært seg å krype opp i sofaen:) Å gå på tå kan hun også nå! Jentene henger stadig vekk i tottene på hverandre; lugger, slår og dytter til hverandre.. Spesielt Sarah kan til tider være litt voldsom mot veslesøster, så da blir det hyl og gråt. Men det hender jo at det går andre veien også...

Det er jo ingen tvil om at de er glad i hverandre selv om de krangler litt innimellom!!

Ellers går det bra med oss alle sammen. Vi gleder oss veldig nå til vår og sommer. Da blir det ikke så masse klær å ha på seg når man skal ut, det ser spesielt Linnea og mamma veldig fram til:)

Sarah og Ole Brumm

Linnea

Det går fint å bade sammen, og da sparer mamma litt tid også:)

Hårspennene sitter ikke i lenge av gangen..:)

Uff, nå er det lenge siden...

2009-10-16T12:02:00.000-07:00

Som jeg skrev forrige gang, så "flyr tida"! Det er helt sikkert og visst. Dagene og ukene bare raser avgårde og jentene vokser i rekordfart. Det er nesten litt skremmende.. Jeg veit ikke om jeg har sagt det før, men før jentene ble født og jeg sprada rundt med den lille magen min, sa folk til oss at "dere må ta vare på tida når ungene er små. Babytida går så fort og dere får den aldri tilbake!" Vi fikk høre det så mange ganger at vi var fullstendig forberedt på det. I hvertfall så forberedt som det går an å bli før man er blitt foreldre tror jeg. Jeg tror vi fikk høre det hver eneste dag på sykehuset også mens vi var der. Så da vi endelig, etter 6 dager på sykehuset, kom hjem, var vi klare for den store oppgaven som lå foran oss. Men jeg tror aldri i mitt liv at tida har gått så sagte! Det føltes i hvertfall sånn ganske ofte.. Det eneste jentene gjorde var å sove og spise, sove og spise. De gråt jo nesten ikke engang! Så det der med at babytiden gikk så altfor fort, det skjønte jeg ikke. Helt fram til jentene var 5-6 uker gamle. Da begynte jeg å forstå litt mer.. Og etter det har ikke tida stått stille et eneste sekund føles det som! Nå er jentene allerede 8 mnd gamle også så store!! De åler seg framover så lett som bare det. Krabber gjør de også når de føler for, men det går jo litt fortere og åle! Sarah har begynt å reise seg, og fått skikkelig dreisen på det, så nå reiser hun seg i alt som det er mulig å reise seg i! Gyngestolen eller mine strømpebuksekledde ben som det nesten ikke går an å få tak i, er ikke noe problem. De er overalt på alle mulige steder hele tiden, og det er absolutt nok å gjøre nå om dagen! Men det er veldig morsomt, og jeg storkoser meg sammen med jentene mine!!!

Tida flyr:)

2009-07-25T04:30:00.000-07:00

Nå er det jammen lenge siden sist jeg skrev noe her.. Jeg må vel nesten skylde på at det er fordi jentene er blitt så aktive nå..;) Også er det jo sommerferie! Akkurat nå tar dem en liten dupp, så da tenkte jeg jeg skulle sjekke bloggen, og det var visst lenge siden sist så jeg..:)

I går var jentene et halvt år, så de blir store. Dem har begynt med litt annen mat enn bare melk også. Grøt har dem fått nå i et par måneder allerede, men det er ikke alltid like godt.. Bortsett fra risgrøt med banan og fersken da, den er visst ikke så verst;) I går prøvde vi med middagsglass også, for første gang. Grønnsaker med kalkun! "Den er nok god", tenkte jeg, og varmet opp hele glasset. Snakk om å være optimistisk!! Alt sammen endte jo til slutt i søppelet.. Jentene satt jo bare å brakk seg, klarte ikke å svelge ned noen ting. Jaja...man lærer stadig vekk..:)

Jeg leste det jeg hadde skrevet forrige gang her på bloggen. Det var da vi hadde tatt avtrykkene til jentene. Vi vant ikke, men vi fikk to flotte avtrykk allikevel:) Takk til alle som stemte på oss!!!

Her forleden dag var vi hjemme på Ormåsen en tur også. Terje og Anne Sissel var der med alle ungene, og vi har jo ikke sett dem siden bryllupet til Torstein og Tigist, så da måtte vi jo selvfølgelig en tur hjem å hilse på:) Vi var spente på å se forskjellen mellom tvillingene. Jentene dems er jo akkurat et halvt år eldre enn våre:) Og tro meg, det var forskjell!! Jeg syns jentene våre har blitt store jeg, men ikke i forhold til Anne og Marte. Det er utrolig hvor stor forskjell bare et halvt år utgjør:) Også hadde de det så morsomt med hverandre! De lekte sammen og lo sammen og erta hverandre! Jeg gleder meg til jentene våre begynner å oppdage hverandre litt mer enn det de gjør, og får enda mere glede av hverandre:)
I går lå de tett sammen på magen i grinda. Jeg sto på kjøkkenet og rensa jordbær, og plutselig hørte jeg Sarah som lo! Jeg måtte ut å kikke, og da lå de med hodene tett sammen. Linnea pludra fornøyd og sarah lo om og om igjen:) Det er første gang jeg har opplevd, men det blir nok flere:)

3 måneder

2009-05-05T14:05:00.000-07:00

Nå som sommeren er i full anmasrj går tida altfor fort for meg, og bloggen blir ikke akkurat førsteprioritet! Vi er ute å går tur stort sett hver dag, jeg og jentene, og de storkoser seg i frisk luft. Her en dag jeg var ute å gikk, møtte jeg en av naboene her på vei hjem igjen, og vi gikk det siste stykket sammen. Hun har akkurat fått en liten guttebaby (2 uker nå), og han er så liten!! 3600 var han da han ble født, det vil si en halv kilo større enn min største baby, og enda var han så knøttliten! Herlighet, det må jo nesten være skummelt å stelle en så liten unge...:) Det er jammen utrolig hvor fort de vokser. Jeg har allerede pakket bort en hel eske med babyklær som jentene har vokst ifra. Det er rart å tenke på at de aldri skal bruke det mer..

Vi har tatt avstøpning av hender og føtter på jentene nå, og skal få de foreviget i keramikk. Vi har bestilt dem på lifestone.no. Der er det forresten mulig å gå inn på månedens baby og stemme. Den som får flest stemmer kan vinne avstøpningen til babyen sin.. hint hint..:)

Vi har tatt 3 måneders bilder også!

En fra hver

2009-04-20T00:04:00.000-07:00

Nå har jentene våre blitt 12 uker gamle, og det er blitt lettere å se hvem de ligner på. Jeg har bestandig syns det har vært så vanskelig å se hvem små barn ligner, men etter hvert som tida har gått nå, ser vi det mer og mer på Sarah og Linnea. Vi har fått en fra hver familie:) Linnea er Bekkevold-ungen vår, mens Sarah har fått flest gener fra far sin!
Mange har jo sagt at de er så like! Det er jo litt riktig på én måte, for de er jo søskenlike, men samtidig så er de så forskjellige. (Det er vel selvfølgelig lettere for oss som ser dem hver dag å se det enn det er for andre..)

Her er noen bilder, så kan dere jo se selv!!

Du ser godt at de ikke er eneggede for å si det sånn!

Sarah er ei blid og fornøyd lita jente som smiler så fort hun får litt oppmerksomhet:)
Hun ligner på pappa'n sin, men har fått mammas verv og er født med sideskill;)

Linnea er veldig lik meg da jeg var 3 måneder, og bestefar og bestemor ser mye morfar i henne, men akkurat på dette bildet syns jeg hun likner litt på onkel Jonny fra et bilde jeg så en gang...!

Bestefar Torleif syns at Sarah er som å se Tomas da han var baby:)

Linnea "prater" masse, spesielt er hun flink til å si "ooooo"!
Og hun elsker og prate med bestefar:)

Linnea har også alltid et smil på lur til bestefar:)

På tur

2009-04-07T01:30:00.000-07:00

Jentene våre elsker å gå på tur! Da koser dem seg veldig i vogna, så vi prøver å komme oss ut hver dag:-) I vinter brukte vi dette nydelig settet som mormor har strikket til tullene hver gang vi skulle ut, men nå som det begynner å bli godt og varmt ute, er det ikke like ofte vi får brukt det. På dette bildet derimot, på en litt kjøligere dag, var det deilig å ha på ulltøyet:-)

Her har vi nettopp kommet inn etter gåturen, og jentene har ikke fått av seg klærne enda. Mamma måtte jo bare ta et bilde av de skjønne dukkene først:-)

Sovedukker

2009-04-03T00:53:00.000-07:00

Det er to ordentlige sovedukker vi har fått! I morgen er jentene 10 uker gamle, og nå sover de allerede 9 timer om nettene. Det er helt utrolig! Fra de var 5-6 uker gamle sov de alt fra 6 til 8 timer, men nå har de økt til 9. (Det er vel ikke egentlig helt riktig å si at de SOVER så lenge, jeg regner nemlig fra jeg begynner på et matstell til jeg begynner på det neste, og da går det jo bort litt tid i mating og også før de sovner...)

Da vi var på 6 ukers-kontrollen på helsestasjonen, spurte jeg helsesøster om jeg burde vekke jentene om natten for å gi dem mat, jeg syns jo de sov så lenge og var redd de ikke skulle få nok mat, men det var det ikke noen vits i! "Bare la dem sove!", sa hun. "De vokser så fint, så det er ingen vits i å vekke dem om nettene". Så da gjorde jeg jo ikke det. Ikke før for tre netter siden når jeg våkna, så på klokka, og så at de allerede hadde sovet 8 timer. Og fremdeles så lå de og sov sin søteste søvn! Da ble jeg litt i tvil; skal jeg vekke dem eller skal jeg ikke? Sånn lå jeg og lurte fram og tilbake en hel time. Da vekka jeg til slutt Linnea. Jeg begynte jo nesten å bli litt redd. Men når jeg tok henne opp, strakk og vred hun fælt på seg og det var tydelig at hun helst ville sove videre! Hun fortsatte nemlig å sove i armene mine på vei inn på badet for å få ny bleie. Og hun var rimelig trøtt når hun drakk melka si, hun orka ikke alt og hun gulpa opp mye igjen, noe hun sjelden gjør.
Så nå vekker jeg dem ikke mer. De skal få sova så lenge de vil:)

De første smilebildene!

2009-04-01T11:55:00.000-07:00

I dag fikk vi de første smilebildene! Jentene våre har smilt lenge, men det var først i dag vi fikk foreviget de nydelige smilene deres for første gang:)

Her er godsmilet til Sarah!

De er bare så utrolig søte dissa jentene våre!!

Og så en liten historie fra tidligere i dag:
Jeg satt i godstolen i stua for å mate Linnea, mens Sarah lå i grinda å venta på tur. I og med at det er litt vanskelig å gi begge to mat samtidig, må en av dem bare vente, og det har tilfeldigvis blitt Linnea som får mat først. Sarah var litt urolig, så jeg dro grinda helt inn til stolen min sånn at jeg rakk bort og fikk gitt henne smokken. Men hun er ikke alltid like god til å holde den i munnen lenge av gangen, så den falt stadig vekk ut igjen, og dermed ble det hyl og grin. Etter en stund hvor jeg hadde putta inn smokken flere ganger, måtte jeg til slutt gi opp. Linnea ble forstyrra og klarte ikke å spise noe særlig, så Sarah måtte bare ligge der å gråte litt. Plutselig ble hun helt stille å lå og kikka opp i hjørnet på grinda. Der sitter den ene bamsen (vi har 2 stk i grinda), og hun smilte og "lo" til den! Da var hun så utrolig søt:) Når ikke mamma'n hadde tid til henne, fant hun en annen å "prate" med!!

Noen bilder

2009-03-31T06:03:00.001-07:00

9 uker

2009-03-30T05:52:00.000-07:00

Nå er jentene våre 9 uker gamle!! De er blitt så store nå, og lange! Nå fyller de ut hele badebalja allerede, vi må vel snart kjøpe en større en tenker jeg:) De bada på morran i dag, de elsker det, smiler og koser seg veldig og plasker fælt!
Jeg kan ikke huske sist de gråt når de bada, så derfor tenkte jeg å vise noen bilder fra "den tiden";) Jeg bør vel kanskje ikke væra for høy på pæra nå, men vi har visst fått verdens roligste barn tror jeg! Og da må det jo være lov å skryte litt.

Linnea 1 og en halv uke gammel
Her fylles ikke balja helt ut ser vi, de er en god del større nå - 8 uker senere!

Sarah 1 og en halv uke gammel

Sarah gråt når hun kom opp av vannet i steden hun, det var visst bare på sykehuset hun gråt når hun bada...;)

Men nå er ho litt utålmodig her, hun sitter på fanget nå, og får jo ikke mye oppmerksomhet når jeg skriver. Det er ikke bra:)

Prinsessene våre!

2009-03-18T06:37:00.000-07:00

Nå går tida så fort, og jentene våre er allerede blitt 7 og en halv uke gamle! De vokser utrolig fort syns vi, og det er Sarah man kan se det best på;) Hun er nesten en kilo tyngre enn søstra, og en ordentlig liten plugg!! Linnea vokser selvfølgelig også fort. Men hun vil liksom alltid være liten i forhold til Sarah. Det er rart å tenke på at hun er nesten en kilo tyngre nå enn det Sarah var da hun ble født! Sarah har liksom aldri vært så liten, føler jeg! Men så har hun jo også hatt dobbelthake og valker på bein og armer helt siden hun ble født da:) De bærer nok vekta litt forskjellig tenker jeg...:)

Uansett; her er noen bilder av de skjønne jentene våre!!!

"Mamma og pappa syns vi er så søte uten klær!"

"MED også, selvfølgelig!"

Linnea sutter på tommelen!

Sarah, lille pluggen vår!

Tida flyr

2009-03-06T04:10:00.000-08:00

Nå er det lenge siden forrige gang jeg skrev noe her... Flere måneder og to barn siden faktisk;)
Jentene våre er 6 uker gamle nå og kjempesnille! De lar mamma'n og pappa'n få sove ganske mye, men ikke FOR mye selvfølgelig! Selv så sover de stort sett størsteparten av døgnet, med unntak av når de spiser, bader og ellers er våkne for å få kos! De er nemlig to ordentlige kosejenter som elsker å sitte på armen eller ligge på brystet til pappa eller mamma!

Sarah har fått et lite forsprang på vekstkurven og er blitt en ordentlig liten plugg! Lille Linnea henger litt etter, men vokser fort hun også. Hun er en litt mer sped type. Ikke så "røff" som Sarah, og ikke fullt så kraftig i målet heller:) Men hun veit da jammen å si ifra hun også! Det er moro å se hvor forskjellige de er!!

Innimellom hender det at dagene flyr, men som oftest går de..

2008-11-17T01:32:00.000-08:00

Nå har jeg akkurat sitti og lest de siste innleggene både på bloggen til Gjermund og Sonja, og det er spennende og interressant og lese! Hele tiden skjer det noe og det er alltid noe å fortelle om!

Her hjemme hos oss derimot går dagene sin vante gang, og den ene dagen er ikke mye forskjellig fra den andre.. Nå har jeg vært 100% sykemeldt i nesten 2 måneder, og jeg merker at dagene blir lange for å si det sånn. Til å begynne med syns jeg egentlig det var ganske deilig! Det var alltid noe jeg kunne gjøre; bake eller vaske eller et eller annet. Men nå er det blitt mer et ork. Magen er stor og tung, ryggen orker ikke like mye lenger og beina blir ekstremt fort slitne syns jeg, i forhold til tidligere. Bare det å ta på seg et par sko er ikke helt uproblematisk lenger...
Lyspunktet mitt nå om dagen i denne mørke tiden, er at om ikke så veldig lenge er det JUL!! Jeg kan ikke huske forrige gang jeg gleda meg så fælt til jul som jeg gjør i år!

Ikke lenge etter jul er det nyttår, og så like etter der er bryllupet til Torstein og Tigist, og da er det jammen ikke lenge før tvillingene kommer heller!! Det skal bli godt å bli kvitt denna magen..

Og så var det helg igjen..

2008-10-25T03:49:00.000-07:00

Utrolig hvor fort disse ukene går. Nå er det allerede lørdag igjen!

På torsdag var vi på sykehuset igjen. Det er visst ikke så lenge mellom hver gang vi er der, ihvertfall ikke jeg, og enda oftere blir det etterhvert. Men det er veldig trygt å få så god oppfølging! Først var jeg en tur inne hos jordmor, bare for å få konstatert på papiret at; "joda, vekta fortsetter oppover i rekordfart". Utrolig deprimerende egentlig... Men men, ellers ser jo alt bra ut. Det er to aktive små babyer som venter der inne! Jeg fikk høre hjertelyden på begge to også, og de høres i hvertfall friske ut:)

Etterpå møtte jeg Tomas til ultrayd igjen. Det var nå fire uker siden forrige gang og fire uker til neste gang, så jeg håpa virkelig at de skulle se hvilke kjønn dissse babyene ble nå. Jeg hadde store forhåpninger (jeg hadde jo bedt om at de skulle klare å finne ut kjønna i dag), og jeg gleda meg veldig til å handle babyklær etterpå! Jeg syns jeg hadde klart å være tålmodig lenge nok nå. Jeg har tross alt ikke handla SÅ mye enda. Bare et par bodyer i ny og ne, noen sokker og litt sånn småtteri. Men alt i hvitt og creme farget. Nå hadde jeg lyst å handle rosa snart!!
Først målte legen babyene, hodet og magen og sånn for å se at de vokser som de skal, og at de vokser forholdsvis likt. Vi vil jo ikke at den ene skal vokse fra den andre! Men der så alt greit ut. Så fant a morkaka. Det var visst bare én, så vidt hun kunne se ihvertfall, og dermed trodde jeg tvillingene var eneggede. Men det behøvde de visst ikke å være. De kunne være toeggede selv om det bare er en morkake..
Så var det å finne ut om det var gutter eller jenter da. Hun lette rimelig lenge på ener´n først, men til slutt kom hun til den konklusjonen at "hun kunne i hvertfall ikke se noen gutt". Ikke akkurat det svaret jeg ville ha men.. Jeg tenkte med meg selv at hvis hun finner ut at den andre er gutt, så er det jo en av hver, for vi vet jo at det blir i hvertfall én jente! Men neida, vi fikk det samme svaret på den andre. Hun kunne ikke se noen gutt der heller. Søren heller! Enten så skjuler denna gutten seg veldig godt, eller så er det to jenter...

Jeg tror det er to jenter!!! :)

Barnerom

2008-10-20T07:38:00.000-07:00

Nå er det barnerommet som står på tur for oppussing! Hadde det vært opp til meg, hadde vi begynt på det for lenge siden. Eller; DE (som gjør jobben der inne) hadde begynt for lenge siden. For når jeg får for meg at det er noe som skal gjøres, så skal det helst gjøres MED ÉN GANG! Heldigvis (for de rundt meg) er ikke alt opp til meg bestandig:)

Men nå er vi i gang da! Når jeg sier "vi", mener jeg først og fremst Tomas og svigerfar, for det er de som egentlig står for jobben der inne, når rett skal være rett. Jeg sier bare hvordan jeg vil ha det jeg...:)

På dette lillle rommet som er på 7 kvadrat, og som vi etterhvert skal ha to små babyer inn på + alle de tingene som følger med dem, begynner det virkelig å skje ting. Alt som var stabla opp inne på detta rommet (utrolig hvor mye man egentlig klarer å få inn på et så lite rom), er nå rydda vekk. Skapet som var bygget opp i det ene hjørnet, bak døra selvfølgelig sånn at det var vanskelig å få opp både den ene og den andre døra, er nå revet. Alle gulvbeleggene og vegg-til-vegg-teppene er revet bort, så origangulvet er tilbake, og alt av listverk er også kasta ut!
Vi har fått satt opp fin panel i taket, og veggene er også kledt med panel nå! Den skal etterhvert males i en lys, nøytral farge og dekoreres med selvklebende alve-merker som jeg har bestilt i dag! Nytt laminat-gulv skal vi ha, nytt listverk og ny, mye finere dør enn den gamle, fæle som står der nå.

Og så er det bare å fylle opp med barnesenger, kommoder og diverse andre babyting som måtte være nædvendig! Det er det jeg gleder meg mest til:) Jeg får jo ikke gjort noe særlig der inne nå, ikke male en gang får jeg gjøre, men når det kommer til dekoreringa; DA er det MIN tur!!!

Husmor

2008-10-06T02:50:00.000-07:00

Nå, etter ett års ekteskap, er jeg allerede blitt husmor... Det høres merkelig ut, og det føles litt merkelig også, samtidig som det egentlig er veldig deilig:) Jeg kan sove så lenge jeg vil om morgenen. Når jeg først står opp, trenger jeg ikke å stressse på badet for å bli ferdig i tide. Frokosten kan jeg spise i ro og fred med en varm kopp te til. Og etter det: da dumper jeg ned i sofaen med masse puter i ryggen og et par under beina for å strikke videre på lappeteppene til tvillingene! Går det an å ha det bedre?! Ingen sorger og bekymringer, bortsett fra: "Hvilken tapet skal vi ha på barnerommet? Og hvilken farge skal vi ha på de tre veggene som skal males? Lys grå eller eggehvit? Finner vi kommode i samme farge som sengene? Skal vi ha mønster på gardinene?"

Skjønner??! Jeg nyter dagene nå, men de kan bli litt lange også, så det hender jeg må bake litt, vaske eller rydde et eller annet sted. Bare for å ha noe å henge fingrene i. Jeg har stadig vekk litt dårlig samvittighet for at jeg har det så utrolig avslappende og deilig nå. Samtidig vet jeg at så snart tvillingene kommer, er vel den tiden forbi! Pluss at jeg har fått beskjed av jordmor og lege om at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet for det heller, så da er det jo egentlig greit. Da kan jeg jo heller utnytte situasjonen når jeg har mulighet til det, eller hva?!!

Tomas gleder seg også helt utrolig massse til babyene våre kommer:) Mer enn en gang har jeg fått høre at han skulle ønske de kom NÅ!! Hehe. Det er forsåvidt greit at de ikke kommer helt enda da, for alt er ikke klart enda. Det er fremdeles en del ting som må handles inn og ordnes med. I dag har jeg fått overtalt Tomas til å bli med meg på Ikea, (han er ikke alltid like ivrig som meg når det gjelder handling..) så får vi begynt å rydde ut fra det kommende barnerommet i morgen. Gjett om jeg gleder meg! Da kommer vi liksom LITT videre:)

De vokser og vokser!

2008-10-01T13:01:00.000-07:00

De små tvillingene våre vokser for hver dag som går, og gir mer og mer "lyd" fra seg! Ikke akkurat i ordets rette betydning, men jeg kjenner at de er der. To aktive små turnere som ikke ligger stille veldig lenge av gangen! Spesielt ikke når vi andre skal sove...:) Men det er vel sånn det er det.

Forrige torsdag var vi på ultralyd igjen. Vi hadde store forhåpninger da vi endelig fikk komme inn til legen, 20 minutter på overtid. Men man tåler gjerne litt venting når man venter på noe godt! Men da jeg hadde lagt meg på benken, og hun begynte å undersøke, var de to små krabatene våre så utrolig aktive, de turna rundt, sparka med bein og vifta med armer, så det var visst ikke så lett å se så mye. De klarte ikke å ligge i ro et sekund, så legen kunne ikke gi oss noe mere svar på hvilket kjønn den siste tvillingen er. Hun fikk ikke sett det på noen av dem, hun fikk ikke engang målt dem ordentlig, bare hodet og magen, men det ser ut til at de vokser fint! Og de er rimelig javnstore:)

Vi gleder oss virkelig veldig til de kommer:)

Og så var vi tilbake igjen......

2008-09-18T06:21:00.001-07:00

Jaja.. nå er det jammen en god stund siden forrige gang jeg var inne på denne siden! Jeg skal ikke komme med mange dumme unnskyldninger på hvorfor, bortsett fra at jeg rett og slett ikke har hatt så mye tid pga oppussing og flytting og det ene og det andre...!! Neida, det var jo nettopp det jeg ikke skulle gjøre.

Men vi har flytta da! Og pussa opp også før vi flytta. Det driver vi for så vidt med enda, men det er en annen sak. Vi liker oss i hvertfall veldig godt i det nye hjemmet vårt! Vi stortrives med å ha kommet oss opp over bakken, og at vi faktisk kan se himmelen uten å gå utafor inngangsdøra. Vi bor i andre etasje nå, og ikke "under bakken", så vi har flott utsikt til alle naboene våre!

Vi har mer å glede oss til også her nå! Tidligere i sommer fant vi ut at vi skulle bli foreldre til en liten prins eller prinsesse, og vi har gleda oss veldig til det lille knøttet vårt skal komme å bo hos oss! Navnet har vi klart også, hvis det blir jente da! Guttenavn er vi ikke helt enige om enda..
Uansett, ukene har gått den ene etter den andre, og vi har sett veldig framover mot ultralyden som blir tatt rundt uke 17. Vi trådte opp på sykehuset begge to kl 8 på morran, og jeg vet ikke hvem av oss som hadde flest sommerfugler i magen! Jordmora var utrolig hyggelig, og vi fikk beskjed om at hun skulle ta en rask kikk først, og så skulle hun forklare til oss etterpå. Det var jo forsåvidt greit det, det var ikke lett å skjønne så mye utifra det vi så på skjermen uansett. Så plutselig sier hun: "Dette blir spennende!" Ja, det syns vi også. Skal hun ikke fortelle oss noe snart da?? "Jeg ser to her jeg", sier hun. Så viser hun oss på skjermen. To små babyer som sparker med beina og vifter med armene! TO SMÅ FRISKE BABYER!!! Er det mulig?! Hun ser at den ene er en jente, men er litt usikker på den andre. Tror det også er en jente! Tenk på det da! Vi får to på en gang!!

Nå er det tre uker siden denne ultralyden, og neste uke skal vi på en ny! Det gleder vi oss veldig til. Da skal vi få se babyene våre igjen!

Tryvann

2008-01-23T00:31:00.000-08:00

I går var vi på tur i slalombakken! På Tryvann. Der er det utrolig mange flotte bakker, noen litt brattere enn andre.. Det er andre gang jeg har slalom-utstyr på beina, og jeg må si; det er ikke HELE tiden jeg føler meg like komfortabel...

Vel, så var det gårsdagen da.. Jeg var jo på jobb til klokka 5 som vanlig, og så kom Tomas å henta meg. Da hadde han pakka ferdig alt av skiutstyret i bilen på forhånd. Jo fortere vi kommer i bakken, jo bedre vettu! Jeg matte bare hjem å ha en brødskive først.. Men tilbake til skiutstyret: Første gangen i bakken leide vi jo både ski og støvler til meg. Er jo ikke vits å kjøpe noe før man vet om man liker å stå på slalom. Men det likte jeg jo da, syns det var kjempemoro, så da dro Tomas i en bruktbutikk (uten at jeg visste noe om det vel å merke) for å se om de hadde nos som kunne passe meg til en rimelig penge. Og det hadde de! Et par helt flonkende nye ski til den nette pris av 6000,- men som vi da fikk for 2000,- i og med at det var fjordårets modell. Men hva bryr vel det meg?! Det er et bra skimerke og flotte carvingski! Støvler og bindinger fikk jeg også veldig rimelig (støvlene er det eneste som er brukt) så hele pakka kom på 2800,- Et kupp spør du meg:) (Jeg har til og med bedre ski enn Tomas nå;))

Så i går skulle jeg prøve de nye skia mine da! Det var kjempeflotte forhold i bakkene, så vi dro utfor. Men de derre flotte skia mine, vettu, dem var jo litt FOR flotte for meg. Dem dro avgårde nesten dit dem ville, så jeg hadde mitt svare strev for å prøve å få kontrollen! Vi endte opp i en av de letteste bakken så jeg skulle klare å kontrollere utstyret jeg satt fast i.. Og etter en 4-5-6 ganger gikk det faktisk bedre og bedre! Så da fikk jeg litt større utfordringer: Vi dro i en bakke som er rimelig mye brattere og som jeg så vidt prøvde meg på første gangen, den gang uten hell, men nå gikk det litt bedre! Jeg måtte ta den litt sånn ettappevis til å begynne med, men etter kort tid skulle man nesten tro jeg aldri hadde gjort noe annet! Det gikk som en lek og jeg syns det var kjempemoro:)

Det var da Tomas ville ha meg med i Wyller... Den aller lengste og bratteste bakken der hvor proffene kjører.. HJELP! Men den var visstnok ikke brattere en den vi akkurat hadde kjørt, "bare litt lengre", så dette skulle ikke være noe problem! Okey, så dro vi til den bakken da. Det gikk veldig greit helt til vi kom til toppen av selve bakken.. Da kjente jeg det knøyt seg litt i magen. Der sto det dusinvis av mennesker, med hjelm vel å merke (noe som jeg ikke hadde) å skulle kjøre utfor i løype. Så vi andre som ville kjøre i bakken hadde da bare halve siden å kjøre på, noe som begrenser mine begrensede ferdigheter. Men Tomas var like optimistisk! (Han som har kjørt bakken før). "Kom igjen da, dette går bra!" Og dermed bar det utfor. Det gikk forholdsvis greit det første stykket. Tok det sakte og rolig og stoppa på hver kul. Men så kom den kulen jeg aldri skulle ha stoppa på.. Der var det bare RETT ned, bokstavelig talt, og kroppen min stivna TOTALT. Aldri i verden om jeg turte å kjøre utfor der! ALDRI! Men da hadde jeg jo et lite problem da: jeg kom jo ikke akkurat opp igjen heller... Jeg veit ikke hvor lenge jeg sto der på kulen mens folk dura forbi i 220 og ropene til Tomas stadig ble mer og mer krasse der nede på neste kul. Så da tok jeg det jeg så som eneste utvei; jeg satte meg på siden og sklei ned. Våt ble jeg, men det gikk i hvertfall nedopver i et tempo jeg klarte å takle! Da jeg kom ned til Tomas fikk han virkelig høre hva jeg syns om denne bakken. At den "ikke er brattere, men bare lengre" enn den forrige bakken og slike ting. Og så var det resten av bakken da. Den husker jeg egentlig ikke så mye av.. Men den siste biten tok ikke så lang tid. Da følte jeg at jeg hadde overlevd det verst tenkelige i mitt liv (i en slalom bakke vel å merke), så da var det bare å kjøre på resten av bakken.

Skålheisen opp igjen var en ren nytelse! Åh.. der kunne jeg sitti i evigheter!!

Happenings

2008-01-17T11:58:00.000-08:00

Det siste året har det skjedd utrolig mye i mitt liv. Store forandringer som har snudd alt mulig helt på hodet..

Først reiste jo Gjermund og co til mongolia. På en måte føles ikke det så rart i det hele tatt, de har jo alltid vært langt unna. Trøndelag eller Mongolia.. det er noen timer reisevei både den ene og den andre veien, bare ikke med samme fremkomstmiddel selvfølgelig;) Så sånn sett har det vel egentlig ikke vært så anderledes.. Men på den annen side så bodde de jo bare noen meter fra meg, (eller jeg fra dem), det året de bodde på Fjellhaug. Jeg så vel mere til både tantebarn, bror og svigerinne det ene året enn jeg har gjort alle de årene de har bodd i Trøndelag! Og det satte jeg utrolig stor pris på!

Den andre store forandringen skjedde ikke lenge etter at Gjermund og de hadde reist til Mongolia. Da dukka Tomas opp i mitt liv, og siden har han vært der;) På 22 års-dagen min fridde han, og nå er vi godt gift, så fort kan man vel si at ting har skjedd!! Alt på under ett år! Ny jobb fikk jeg jo også faktisk i høst.. Den venta på meg når vi kom tilbake fra bryllupsreisen vår på Kreta:)

Vel.. det jeg egentlig vil fram til er at det har skjedd så mye det siste året at jeg har hatt det litt travelt.. Jeg har liksom ikke rukket over alt jeg burde ha gjort på en måte.. Og jeg kan ærlig innrømme at jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke har holdt kontakten bedre med familien min i Mongolia enn det jeg har gjort. Det er mye derfor at jeg har laget denne bloggen. Tenkte kanskje det ville bli litt enklere da?!

Dette skjer visst litt fort..

2008-01-16T13:35:00.000-08:00

Skal vi se... Tenkte jeg skulle opprette en blog jeg også.., eller VI da, som det er blitt nå:) Men som vanlig finner jeg jo ut at jeg skal orden saker og ting når klokka egentlig er litt sent, så nå er det sengetid for meg..;)
Natta!!