Innimellom hender det at dagene flyr, men som oftest går de..

Nå har jeg akkurat sitti og lest de siste innleggene både på bloggen til Gjermund og Sonja, og det er spennende og interressant og lese! Hele tiden skjer det noe og det er alltid noe å fortelle om!

Her hjemme hos oss derimot går dagene sin vante gang, og den ene dagen er ikke mye forskjellig fra den andre.. Nå har jeg vært 100% sykemeldt i nesten 2 måneder, og jeg merker at dagene blir lange for å si det sånn. Til å begynne med syns jeg egentlig det var ganske deilig! Det var alltid noe jeg kunne gjøre; bake eller vaske eller et eller annet. Men nå er det blitt mer et ork. Magen er stor og tung, ryggen orker ikke like mye lenger og beina blir ekstremt fort slitne syns jeg, i forhold til tidligere. Bare det å ta på seg et par sko er ikke helt uproblematisk lenger...
Lyspunktet mitt nå om dagen i denne mørke tiden, er at om ikke så veldig lenge er det JUL!! Jeg kan ikke huske forrige gang jeg gleda meg så fælt til jul som jeg gjør i år!

Ikke lenge etter jul er det nyttår, og så like etter der er bryllupet til Torstein og Tigist, og da er det jammen ikke lenge før tvillingene kommer heller!! Det skal bli godt å bli kvitt denna magen..

Og så var det helg igjen..

Utrolig hvor fort disse ukene går. Nå er det allerede lørdag igjen!

På torsdag var vi på sykehuset igjen. Det er visst ikke så lenge mellom hver gang vi er der, ihvertfall ikke jeg, og enda oftere blir det etterhvert. Men det er veldig trygt å få så god oppfølging! Først var jeg en tur inne hos jordmor, bare for å få konstatert på papiret at; "joda, vekta fortsetter oppover i rekordfart". Utrolig deprimerende egentlig... Men men, ellers ser jo alt bra ut. Det er to aktive små babyer som venter der inne! Jeg fikk høre hjertelyden på begge to også, og de høres i hvertfall friske ut:)

Etterpå møtte jeg Tomas til ultrayd igjen. Det var nå fire uker siden forrige gang og fire uker til neste gang, så jeg håpa virkelig at de skulle se hvilke kjønn dissse babyene ble nå. Jeg hadde store forhåpninger (jeg hadde jo bedt om at de skulle klare å finne ut kjønna i dag), og jeg gleda meg veldig til å handle babyklær etterpå! Jeg syns jeg hadde klart å være tålmodig lenge nok nå. Jeg har tross alt ikke handla SÅ mye enda. Bare et par bodyer i ny og ne, noen sokker og litt sånn småtteri. Men alt i hvitt og creme farget. Nå hadde jeg lyst å handle rosa snart!!
Først målte legen babyene, hodet og magen og sånn for å se at de vokser som de skal, og at de vokser forholdsvis likt. Vi vil jo ikke at den ene skal vokse fra den andre! Men der så alt greit ut. Så fant a morkaka. Det var visst bare én, så vidt hun kunne se ihvertfall, og dermed trodde jeg tvillingene var eneggede. Men det behøvde de visst ikke å være. De kunne være toeggede selv om det bare er en morkake..
Så var det å finne ut om det var gutter eller jenter da. Hun lette rimelig lenge på ener´n først, men til slutt kom hun til den konklusjonen at "hun kunne i hvertfall ikke se noen gutt". Ikke akkurat det svaret jeg ville ha men.. Jeg tenkte med meg selv at hvis hun finner ut at den andre er gutt, så er det jo en av hver, for vi vet jo at det blir i hvertfall én jente! Men neida, vi fikk det samme svaret på den andre. Hun kunne ikke se noen gutt der heller. Søren heller! Enten så skjuler denna gutten seg veldig godt, eller så er det to jenter...

Jeg tror det er to jenter!!! :)

Barnerom

Nå er det barnerommet som står på tur for oppussing! Hadde det vært opp til meg, hadde vi begynt på det for lenge siden. Eller; DE (som gjør jobben der inne) hadde begynt for lenge siden. For når jeg får for meg at det er noe som skal gjøres, så skal det helst gjøres MED ÉN GANG! Heldigvis (for de rundt meg) er ikke alt opp til meg bestandig:)

Men nå er vi i gang da! Når jeg sier "vi", mener jeg først og fremst Tomas og svigerfar, for det er de som egentlig står for jobben der inne, når rett skal være rett. Jeg sier bare hvordan jeg vil ha det jeg...:)

På dette lillle rommet som er på 7 kvadrat, og som vi etterhvert skal ha to små babyer inn på + alle de tingene som følger med dem, begynner det virkelig å skje ting. Alt som var stabla opp inne på detta rommet (utrolig hvor mye man egentlig klarer å få inn på et så lite rom), er nå rydda vekk. Skapet som var bygget opp i det ene hjørnet, bak døra selvfølgelig sånn at det var vanskelig å få opp både den ene og den andre døra, er nå revet. Alle gulvbeleggene og vegg-til-vegg-teppene er revet bort, så origangulvet er tilbake, og alt av listverk er også kasta ut!
Vi har fått satt opp fin panel i taket, og veggene er også kledt med panel nå! Den skal etterhvert males i en lys, nøytral farge og dekoreres med selvklebende alve-merker som jeg har bestilt i dag! Nytt laminat-gulv skal vi ha, nytt listverk og ny, mye finere dør enn den gamle, fæle som står der nå.

Og så er det bare å fylle opp med barnesenger, kommoder og diverse andre babyting som måtte være nædvendig! Det er det jeg gleder meg mest til:) Jeg får jo ikke gjort noe særlig der inne nå, ikke male en gang får jeg gjøre, men når det kommer til dekoreringa; DA er det MIN tur!!!

Husmor

Nå, etter ett års ekteskap, er jeg allerede blitt husmor... Det høres merkelig ut, og det føles litt merkelig også, samtidig som det egentlig er veldig deilig:) Jeg kan sove så lenge jeg vil om morgenen. Når jeg først står opp, trenger jeg ikke å stressse på badet for å bli ferdig i tide. Frokosten kan jeg spise i ro og fred med en varm kopp te til. Og etter det: da dumper jeg ned i sofaen med masse puter i ryggen og et par under beina for å strikke videre på lappeteppene til tvillingene! Går det an å ha det bedre?! Ingen sorger og bekymringer, bortsett fra: "Hvilken tapet skal vi ha på barnerommet? Og hvilken farge skal vi ha på de tre veggene som skal males? Lys grå eller eggehvit? Finner vi kommode i samme farge som sengene? Skal vi ha mønster på gardinene?"

Skjønner??! Jeg nyter dagene nå, men de kan bli litt lange også, så det hender jeg må bake litt, vaske eller rydde et eller annet sted. Bare for å ha noe å henge fingrene i. Jeg har stadig vekk litt dårlig samvittighet for at jeg har det så utrolig avslappende og deilig nå. Samtidig vet jeg at så snart tvillingene kommer, er vel den tiden forbi! Pluss at jeg har fått beskjed av jordmor og lege om at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet for det heller, så da er det jo egentlig greit. Da kan jeg jo heller utnytte situasjonen når jeg har mulighet til det, eller hva?!!

Tomas gleder seg også helt utrolig massse til babyene våre kommer:) Mer enn en gang har jeg fått høre at han skulle ønske de kom NÅ!! Hehe. Det er forsåvidt greit at de ikke kommer helt enda da, for alt er ikke klart enda. Det er fremdeles en del ting som må handles inn og ordnes med. I dag har jeg fått overtalt Tomas til å bli med meg på Ikea, (han er ikke alltid like ivrig som meg når det gjelder handling..) så får vi begynt å rydde ut fra det kommende barnerommet i morgen. Gjett om jeg gleder meg! Da kommer vi liksom LITT videre:)

De vokser og vokser!

De små tvillingene våre vokser for hver dag som går, og gir mer og mer "lyd" fra seg! Ikke akkurat i ordets rette betydning, men jeg kjenner at de er der. To aktive små turnere som ikke ligger stille veldig lenge av gangen! Spesielt ikke når vi andre skal sove...:) Men det er vel sånn det er det.

Forrige torsdag var vi på ultralyd igjen. Vi hadde store forhåpninger da vi endelig fikk komme inn til legen, 20 minutter på overtid. Men man tåler gjerne litt venting når man venter på noe godt! Men da jeg hadde lagt meg på benken, og hun begynte å undersøke, var de to små krabatene våre så utrolig aktive, de turna rundt, sparka med bein og vifta med armer, så det var visst ikke så lett å se så mye. De klarte ikke å ligge i ro et sekund, så legen kunne ikke gi oss noe mere svar på hvilket kjønn den siste tvillingen er. Hun fikk ikke sett det på noen av dem, hun fikk ikke engang målt dem ordentlig, bare hodet og magen, men det ser ut til at de vokser fint! Og de er rimelig javnstore:)

Vi gleder oss virkelig veldig til de kommer:)

Og så var vi tilbake igjen......

Jaja.. nå er det jammen en god stund siden forrige gang jeg var inne på denne siden! Jeg skal ikke komme med mange dumme unnskyldninger på hvorfor, bortsett fra at jeg rett og slett ikke har hatt så mye tid pga oppussing og flytting og det ene og det andre...!! Neida, det var jo nettopp det jeg ikke skulle gjøre.

Men vi har flytta da! Og pussa opp også før vi flytta. Det driver vi for så vidt med enda, men det er en annen sak. Vi liker oss i hvertfall veldig godt i det nye hjemmet vårt! Vi stortrives med å ha kommet oss opp over bakken, og at vi faktisk kan se himmelen uten å gå utafor inngangsdøra. Vi bor i andre etasje nå, og ikke "under bakken", så vi har flott utsikt til alle naboene våre!

Vi har mer å glede oss til også her nå! Tidligere i sommer fant vi ut at vi skulle bli foreldre til en liten prins eller prinsesse, og vi har gleda oss veldig til det lille knøttet vårt skal komme å bo hos oss! Navnet har vi klart også, hvis det blir jente da! Guttenavn er vi ikke helt enige om enda..
Uansett, ukene har gått den ene etter den andre, og vi har sett veldig framover mot ultralyden som blir tatt rundt uke 17. Vi trådte opp på sykehuset begge to kl 8 på morran, og jeg vet ikke hvem av oss som hadde flest sommerfugler i magen! Jordmora var utrolig hyggelig, og vi fikk beskjed om at hun skulle ta en rask kikk først, og så skulle hun forklare til oss etterpå. Det var jo forsåvidt greit det, det var ikke lett å skjønne så mye utifra det vi så på skjermen uansett. Så plutselig sier hun: "Dette blir spennende!" Ja, det syns vi også. Skal hun ikke fortelle oss noe snart da?? "Jeg ser to her jeg", sier hun. Så viser hun oss på skjermen. To små babyer som sparker med beina og vifter med armene! TO SMÅ FRISKE BABYER!!! Er det mulig?! Hun ser at den ene er en jente, men er litt usikker på den andre. Tror det også er en jente! Tenk på det da! Vi får to på en gang!!

Nå er det tre uker siden denne ultralyden, og neste uke skal vi på en ny! Det gleder vi oss veldig til. Da skal vi få se babyene våre igjen!

Tryvann

I går var vi på tur i slalombakken! På Tryvann. Der er det utrolig mange flotte bakker, noen litt brattere enn andre.. Det er andre gang jeg har slalom-utstyr på beina, og jeg må si; det er ikke HELE tiden jeg føler meg like komfortabel...

Vel, så var det gårsdagen da.. Jeg var jo på jobb til klokka 5 som vanlig, og så kom Tomas å henta meg. Da hadde han pakka ferdig alt av skiutstyret i bilen på forhånd. Jo fortere vi kommer i bakken, jo bedre vettu! Jeg matte bare hjem å ha en brødskive først.. Men tilbake til skiutstyret: Første gangen i bakken leide vi jo både ski og støvler til meg. Er jo ikke vits å kjøpe noe før man vet om man liker å stå på slalom. Men det likte jeg jo da, syns det var kjempemoro, så da dro Tomas i en bruktbutikk (uten at jeg visste noe om det vel å merke) for å se om de hadde nos som kunne passe meg til en rimelig penge. Og det hadde de! Et par helt flonkende nye ski til den nette pris av 6000,- men som vi da fikk for 2000,- i og med at det var fjordårets modell. Men hva bryr vel det meg?! Det er et bra skimerke og flotte carvingski! Støvler og bindinger fikk jeg også veldig rimelig (støvlene er det eneste som er brukt) så hele pakka kom på 2800,- Et kupp spør du meg:) (Jeg har til og med bedre ski enn Tomas nå;))

Så i går skulle jeg prøve de nye skia mine da! Det var kjempeflotte forhold i bakkene, så vi dro utfor. Men de derre flotte skia mine, vettu, dem var jo litt FOR flotte for meg. Dem dro avgårde nesten dit dem ville, så jeg hadde mitt svare strev for å prøve å få kontrollen! Vi endte opp i en av de letteste bakken så jeg skulle klare å kontrollere utstyret jeg satt fast i.. Og etter en 4-5-6 ganger gikk det faktisk bedre og bedre! Så da fikk jeg litt større utfordringer: Vi dro i en bakke som er rimelig mye brattere og som jeg så vidt prøvde meg på første gangen, den gang uten hell, men nå gikk det litt bedre! Jeg måtte ta den litt sånn ettappevis til å begynne med, men etter kort tid skulle man nesten tro jeg aldri hadde gjort noe annet! Det gikk som en lek og jeg syns det var kjempemoro:)

Det var da Tomas ville ha meg med i Wyller... Den aller lengste og bratteste bakken der hvor proffene kjører.. HJELP! Men den var visstnok ikke brattere en den vi akkurat hadde kjørt, "bare litt lengre", så dette skulle ikke være noe problem! Okey, så dro vi til den bakken da. Det gikk veldig greit helt til vi kom til toppen av selve bakken.. Da kjente jeg det knøyt seg litt i magen. Der sto det dusinvis av mennesker, med hjelm vel å merke (noe som jeg ikke hadde) å skulle kjøre utfor i løype. Så vi andre som ville kjøre i bakken hadde da bare halve siden å kjøre på, noe som begrenser mine begrensede ferdigheter. Men Tomas var like optimistisk! (Han som har kjørt bakken før). "Kom igjen da, dette går bra!" Og dermed bar det utfor. Det gikk forholdsvis greit det første stykket. Tok det sakte og rolig og stoppa på hver kul. Men så kom den kulen jeg aldri skulle ha stoppa på.. Der var det bare RETT ned, bokstavelig talt, og kroppen min stivna TOTALT. Aldri i verden om jeg turte å kjøre utfor der! ALDRI! Men da hadde jeg jo et lite problem da: jeg kom jo ikke akkurat opp igjen heller... Jeg veit ikke hvor lenge jeg sto der på kulen mens folk dura forbi i 220 og ropene til Tomas stadig ble mer og mer krasse der nede på neste kul. Så da tok jeg det jeg så som eneste utvei; jeg satte meg på siden og sklei ned. Våt ble jeg, men det gikk i hvertfall nedopver i et tempo jeg klarte å takle! Da jeg kom ned til Tomas fikk han virkelig høre hva jeg syns om denne bakken. At den "ikke er brattere, men bare lengre" enn den forrige bakken og slike ting. Og så var det resten av bakken da. Den husker jeg egentlig ikke så mye av.. Men den siste biten tok ikke så lang tid. Da følte jeg at jeg hadde overlevd det verst tenkelige i mitt liv (i en slalom bakke vel å merke), så da var det bare å kjøre på resten av bakken.

Skålheisen opp igjen var en ren nytelse! Åh.. der kunne jeg sitti i evigheter!!

Happenings

Det siste året har det skjedd utrolig mye i mitt liv. Store forandringer som har snudd alt mulig helt på hodet..

Først reiste jo Gjermund og co til mongolia. På en måte føles ikke det så rart i det hele tatt, de har jo alltid vært langt unna. Trøndelag eller Mongolia.. det er noen timer reisevei både den ene og den andre veien, bare ikke med samme fremkomstmiddel selvfølgelig;) Så sånn sett har det vel egentlig ikke vært så anderledes.. Men på den annen side så bodde de jo bare noen meter fra meg, (eller jeg fra dem), det året de bodde på Fjellhaug. Jeg så vel mere til både tantebarn, bror og svigerinne det ene året enn jeg har gjort alle de årene de har bodd i Trøndelag! Og det satte jeg utrolig stor pris på!

Den andre store forandringen skjedde ikke lenge etter at Gjermund og de hadde reist til Mongolia. Da dukka Tomas opp i mitt liv, og siden har han vært der;) På 22 års-dagen min fridde han, og nå er vi godt gift, så fort kan man vel si at ting har skjedd!! Alt på under ett år! Ny jobb fikk jeg jo også faktisk i høst.. Den venta på meg når vi kom tilbake fra bryllupsreisen vår på Kreta:)

Vel.. det jeg egentlig vil fram til er at det har skjedd så mye det siste året at jeg har hatt det litt travelt.. Jeg har liksom ikke rukket over alt jeg burde ha gjort på en måte.. Og jeg kan ærlig innrømme at jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke har holdt kontakten bedre med familien min i Mongolia enn det jeg har gjort. Det er mye derfor at jeg har laget denne bloggen. Tenkte kanskje det ville bli litt enklere da?!

Dette skjer visst litt fort..

Skal vi se... Tenkte jeg skulle opprette en blog jeg også.., eller VI da, som det er blitt nå:) Men som vanlig finner jeg jo ut at jeg skal orden saker og ting når klokka egentlig er litt sent, så nå er det sengetid for meg..;)
Natta!!