Og så var det helg igjen..

Utrolig hvor fort disse ukene går. Nå er det allerede lørdag igjen!

På torsdag var vi på sykehuset igjen. Det er visst ikke så lenge mellom hver gang vi er der, ihvertfall ikke jeg, og enda oftere blir det etterhvert. Men det er veldig trygt å få så god oppfølging! Først var jeg en tur inne hos jordmor, bare for å få konstatert på papiret at; "joda, vekta fortsetter oppover i rekordfart". Utrolig deprimerende egentlig... Men men, ellers ser jo alt bra ut. Det er to aktive små babyer som venter der inne! Jeg fikk høre hjertelyden på begge to også, og de høres i hvertfall friske ut:)

Etterpå møtte jeg Tomas til ultrayd igjen. Det var nå fire uker siden forrige gang og fire uker til neste gang, så jeg håpa virkelig at de skulle se hvilke kjønn dissse babyene ble nå. Jeg hadde store forhåpninger (jeg hadde jo bedt om at de skulle klare å finne ut kjønna i dag), og jeg gleda meg veldig til å handle babyklær etterpå! Jeg syns jeg hadde klart å være tålmodig lenge nok nå. Jeg har tross alt ikke handla SÅ mye enda. Bare et par bodyer i ny og ne, noen sokker og litt sånn småtteri. Men alt i hvitt og creme farget. Nå hadde jeg lyst å handle rosa snart!!
Først målte legen babyene, hodet og magen og sånn for å se at de vokser som de skal, og at de vokser forholdsvis likt. Vi vil jo ikke at den ene skal vokse fra den andre! Men der så alt greit ut. Så fant a morkaka. Det var visst bare én, så vidt hun kunne se ihvertfall, og dermed trodde jeg tvillingene var eneggede. Men det behøvde de visst ikke å være. De kunne være toeggede selv om det bare er en morkake..
Så var det å finne ut om det var gutter eller jenter da. Hun lette rimelig lenge på ener´n først, men til slutt kom hun til den konklusjonen at "hun kunne i hvertfall ikke se noen gutt". Ikke akkurat det svaret jeg ville ha men.. Jeg tenkte med meg selv at hvis hun finner ut at den andre er gutt, så er det jo en av hver, for vi vet jo at det blir i hvertfall én jente! Men neida, vi fikk det samme svaret på den andre. Hun kunne ikke se noen gutt der heller. Søren heller! Enten så skjuler denna gutten seg veldig godt, eller så er det to jenter...

Jeg tror det er to jenter!!! :)

Barnerom

Nå er det barnerommet som står på tur for oppussing! Hadde det vært opp til meg, hadde vi begynt på det for lenge siden. Eller; DE (som gjør jobben der inne) hadde begynt for lenge siden. For når jeg får for meg at det er noe som skal gjøres, så skal det helst gjøres MED ÉN GANG! Heldigvis (for de rundt meg) er ikke alt opp til meg bestandig:)

Men nå er vi i gang da! Når jeg sier "vi", mener jeg først og fremst Tomas og svigerfar, for det er de som egentlig står for jobben der inne, når rett skal være rett. Jeg sier bare hvordan jeg vil ha det jeg...:)

På dette lillle rommet som er på 7 kvadrat, og som vi etterhvert skal ha to små babyer inn på + alle de tingene som følger med dem, begynner det virkelig å skje ting. Alt som var stabla opp inne på detta rommet (utrolig hvor mye man egentlig klarer å få inn på et så lite rom), er nå rydda vekk. Skapet som var bygget opp i det ene hjørnet, bak døra selvfølgelig sånn at det var vanskelig å få opp både den ene og den andre døra, er nå revet. Alle gulvbeleggene og vegg-til-vegg-teppene er revet bort, så origangulvet er tilbake, og alt av listverk er også kasta ut!
Vi har fått satt opp fin panel i taket, og veggene er også kledt med panel nå! Den skal etterhvert males i en lys, nøytral farge og dekoreres med selvklebende alve-merker som jeg har bestilt i dag! Nytt laminat-gulv skal vi ha, nytt listverk og ny, mye finere dør enn den gamle, fæle som står der nå.

Og så er det bare å fylle opp med barnesenger, kommoder og diverse andre babyting som måtte være nædvendig! Det er det jeg gleder meg mest til:) Jeg får jo ikke gjort noe særlig der inne nå, ikke male en gang får jeg gjøre, men når det kommer til dekoreringa; DA er det MIN tur!!!

Husmor

Nå, etter ett års ekteskap, er jeg allerede blitt husmor... Det høres merkelig ut, og det føles litt merkelig også, samtidig som det egentlig er veldig deilig:) Jeg kan sove så lenge jeg vil om morgenen. Når jeg først står opp, trenger jeg ikke å stressse på badet for å bli ferdig i tide. Frokosten kan jeg spise i ro og fred med en varm kopp te til. Og etter det: da dumper jeg ned i sofaen med masse puter i ryggen og et par under beina for å strikke videre på lappeteppene til tvillingene! Går det an å ha det bedre?! Ingen sorger og bekymringer, bortsett fra: "Hvilken tapet skal vi ha på barnerommet? Og hvilken farge skal vi ha på de tre veggene som skal males? Lys grå eller eggehvit? Finner vi kommode i samme farge som sengene? Skal vi ha mønster på gardinene?"

Skjønner??! Jeg nyter dagene nå, men de kan bli litt lange også, så det hender jeg må bake litt, vaske eller rydde et eller annet sted. Bare for å ha noe å henge fingrene i. Jeg har stadig vekk litt dårlig samvittighet for at jeg har det så utrolig avslappende og deilig nå. Samtidig vet jeg at så snart tvillingene kommer, er vel den tiden forbi! Pluss at jeg har fått beskjed av jordmor og lege om at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet for det heller, så da er det jo egentlig greit. Da kan jeg jo heller utnytte situasjonen når jeg har mulighet til det, eller hva?!!

Tomas gleder seg også helt utrolig massse til babyene våre kommer:) Mer enn en gang har jeg fått høre at han skulle ønske de kom NÅ!! Hehe. Det er forsåvidt greit at de ikke kommer helt enda da, for alt er ikke klart enda. Det er fremdeles en del ting som må handles inn og ordnes med. I dag har jeg fått overtalt Tomas til å bli med meg på Ikea, (han er ikke alltid like ivrig som meg når det gjelder handling..) så får vi begynt å rydde ut fra det kommende barnerommet i morgen. Gjett om jeg gleder meg! Da kommer vi liksom LITT videre:)

De vokser og vokser!

De små tvillingene våre vokser for hver dag som går, og gir mer og mer "lyd" fra seg! Ikke akkurat i ordets rette betydning, men jeg kjenner at de er der. To aktive små turnere som ikke ligger stille veldig lenge av gangen! Spesielt ikke når vi andre skal sove...:) Men det er vel sånn det er det.

Forrige torsdag var vi på ultralyd igjen. Vi hadde store forhåpninger da vi endelig fikk komme inn til legen, 20 minutter på overtid. Men man tåler gjerne litt venting når man venter på noe godt! Men da jeg hadde lagt meg på benken, og hun begynte å undersøke, var de to små krabatene våre så utrolig aktive, de turna rundt, sparka med bein og vifta med armer, så det var visst ikke så lett å se så mye. De klarte ikke å ligge i ro et sekund, så legen kunne ikke gi oss noe mere svar på hvilket kjønn den siste tvillingen er. Hun fikk ikke sett det på noen av dem, hun fikk ikke engang målt dem ordentlig, bare hodet og magen, men det ser ut til at de vokser fint! Og de er rimelig javnstore:)

Vi gleder oss virkelig veldig til de kommer:)