En fra hver

Nå har jentene våre blitt 12 uker gamle, og det er blitt lettere å se hvem de ligner på. Jeg har bestandig syns det har vært så vanskelig å se hvem små barn ligner, men etter hvert som tida har gått nå, ser vi det mer og mer på Sarah og Linnea. Vi har fått en fra hver familie:) Linnea er Bekkevold-ungen vår, mens Sarah har fått flest gener fra far sin!
Mange har jo sagt at de er så like! Det er jo litt riktig på én måte, for de er jo søskenlike, men samtidig så er de så forskjellige. (Det er vel selvfølgelig lettere for oss som ser dem hver dag å se det enn det er for andre..)

Her er noen bilder, så kan dere jo se selv!!

Du ser godt at de ikke er eneggede for å si det sånn!

Sarah er ei blid og fornøyd lita jente som smiler så fort hun får litt oppmerksomhet:)
Hun ligner på pappa'n sin, men har fått mammas verv og er født med sideskill;)

Linnea er veldig lik meg da jeg var 3 måneder, og bestefar og bestemor ser mye morfar i henne, men akkurat på dette bildet syns jeg hun likner litt på onkel Jonny fra et bilde jeg så en gang...!

Bestefar Torleif syns at Sarah er som å se Tomas da han var baby:)

Linnea "prater" masse, spesielt er hun flink til å si "ooooo"!
Og hun elsker og prate med bestefar:)

Linnea har også alltid et smil på lur til bestefar:)

På tur

Jentene våre elsker å gå på tur! Da koser dem seg veldig i vogna, så vi prøver å komme oss ut hver dag:-) I vinter brukte vi dette nydelig settet som mormor har strikket til tullene hver gang vi skulle ut, men nå som det begynner å bli godt og varmt ute, er det ikke like ofte vi får brukt det. På dette bildet derimot, på en litt kjøligere dag, var det deilig å ha på ulltøyet:-)






Her har vi nettopp kommet inn etter gåturen, og jentene har ikke fått av seg klærne enda. Mamma måtte jo bare ta et bilde av de skjønne dukkene først:-)

Sovedukker

Det er to ordentlige sovedukker vi har fått! I morgen er jentene 10 uker gamle, og nå sover de allerede 9 timer om nettene. Det er helt utrolig! Fra de var 5-6 uker gamle sov de alt fra 6 til 8 timer, men nå har de økt til 9. (Det er vel ikke egentlig helt riktig å si at de SOVER så lenge, jeg regner nemlig fra jeg begynner på et matstell til jeg begynner på det neste, og da går det jo bort litt tid i mating og også før de sovner...)

Da vi var på 6 ukers-kontrollen på helsestasjonen, spurte jeg helsesøster om jeg burde vekke jentene om natten for å gi dem mat, jeg syns jo de sov så lenge og var redd de ikke skulle få nok mat, men det var det ikke noen vits i! "Bare la dem sove!", sa hun. "De vokser så fint, så det er ingen vits i å vekke dem om nettene". Så da gjorde jeg jo ikke det. Ikke før for tre netter siden når jeg våkna, så på klokka, og så at de allerede hadde sovet 8 timer. Og fremdeles så lå de og sov sin søteste søvn! Da ble jeg litt i tvil; skal jeg vekke dem eller skal jeg ikke? Sånn lå jeg og lurte fram og tilbake en hel time. Da vekka jeg til slutt Linnea. Jeg begynte jo nesten å bli litt redd. Men når jeg tok henne opp, strakk og vred hun fælt på seg og det var tydelig at hun helst ville sove videre! Hun fortsatte nemlig å sove i armene mine på vei inn på badet for å få ny bleie. Og hun var rimelig trøtt når hun drakk melka si, hun orka ikke alt og hun gulpa opp mye igjen, noe hun sjelden gjør.
Så nå vekker jeg dem ikke mer. De skal få sova så lenge de vil:)

De første smilebildene!

I dag fikk vi de første smilebildene! Jentene våre har smilt lenge, men det var først i dag vi fikk foreviget de nydelige smilene deres for første gang:)

Her er godsmilet til Sarah!

De er bare så utrolig søte dissa jentene våre!!

Og så en liten historie fra tidligere i dag:
Jeg satt i godstolen i stua for å mate Linnea, mens Sarah lå i grinda å venta på tur. I og med at det er litt vanskelig å gi begge to mat samtidig, må en av dem bare vente, og det har tilfeldigvis blitt Linnea som får mat først. Sarah var litt urolig, så jeg dro grinda helt inn til stolen min sånn at jeg rakk bort og fikk gitt henne smokken. Men hun er ikke alltid like god til å holde den i munnen lenge av gangen, så den falt stadig vekk ut igjen, og dermed ble det hyl og grin. Etter en stund hvor jeg hadde putta inn smokken flere ganger, måtte jeg til slutt gi opp. Linnea ble forstyrra og klarte ikke å spise noe særlig, så Sarah måtte bare ligge der å gråte litt. Plutselig ble hun helt stille å lå og kikka opp i hjørnet på grinda. Der sitter den ene bamsen (vi har 2 stk i grinda), og hun smilte og "lo" til den! Da var hun så utrolig søt:) Når ikke mamma'n hadde tid til henne, fant hun en annen å "prate" med!!