Nå, etter ett års ekteskap, er jeg allerede blitt husmor... Det høres merkelig ut, og det føles litt merkelig også, samtidig som det egentlig er veldig deilig:) Jeg kan sove så lenge jeg vil om morgenen. Når jeg først står opp, trenger jeg ikke å stressse på badet for å bli ferdig i tide. Frokosten kan jeg spise i ro og fred med en varm kopp te til. Og etter det: da dumper jeg ned i sofaen med masse puter i ryggen og et par under beina for å strikke videre på lappeteppene til tvillingene! Går det an å ha det bedre?! Ingen sorger og bekymringer, bortsett fra: "Hvilken tapet skal vi ha på barnerommet? Og hvilken farge skal vi ha på de tre veggene som skal males? Lys grå eller eggehvit? Finner vi kommode i samme farge som sengene? Skal vi ha mønster på gardinene?"
Skjønner??! Jeg nyter dagene nå, men de kan bli litt lange også, så det hender jeg må bake litt, vaske eller rydde et eller annet sted. Bare for å ha noe å henge fingrene i. Jeg har stadig vekk litt dårlig samvittighet for at jeg har det så utrolig avslappende og deilig nå. Samtidig vet jeg at så snart tvillingene kommer, er vel den tiden forbi! Pluss at jeg har fått beskjed av jordmor og lege om at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet for det heller, så da er det jo egentlig greit. Da kan jeg jo heller utnytte situasjonen når jeg har mulighet til det, eller hva?!!
Tomas gleder seg også helt utrolig massse til babyene våre kommer:) Mer enn en gang har jeg fått høre at han skulle ønske de kom NÅ!! Hehe. Det er forsåvidt greit at de ikke kommer helt enda da, for alt er ikke klart enda. Det er fremdeles en del ting som må handles inn og ordnes med. I dag har jeg fått overtalt Tomas til å bli med meg på Ikea, (han er ikke alltid like ivrig som meg når det gjelder handling..) så får vi begynt å rydde ut fra det kommende barnerommet i morgen. Gjett om jeg gleder meg! Da kommer vi liksom LITT videre:)
mandag 6. oktober 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Ja, skulle ønske jeg kunne slappe av hjemme og jeg. Det å sova lenge - det savner jeg. Og forresten, så skal jeg si det jeg, at det ikke bare er dere som gleder dere : D
Ja, hvil deg du. Det kan du sikkert trenge. Begynner vel å bli tungt å bære på? Også må du lade opp vet du, det er hardt nok å få dem med halvannet års mellomrom... Neida, skal ikke skremme deg jeg! Men at Tomas ikke liker å handle (barneting og sånt - biler liker'n jo!) synes jeg er et bra manne-tegn. Og en ting til - dem ungene kommer ikke til å bry seg om fargen på den kommoden før du bytter'n ut likevel... Ånå - det var mora det var viktig for ja! Ja, unnskyld da, mente ikke å tråkke deg på tærna! ;o)
Gjermund
Legg inn en kommentar