Uff, nå er det lenge siden...

Som jeg skrev forrige gang, så "flyr tida"! Det er helt sikkert og visst. Dagene og ukene bare raser avgårde og jentene vokser i rekordfart. Det er nesten litt skremmende.. Jeg veit ikke om jeg har sagt det før, men før jentene ble født og jeg sprada rundt med den lille magen min, sa folk til oss at "dere må ta vare på tida når ungene er små. Babytida går så fort og dere får den aldri tilbake!" Vi fikk høre det så mange ganger at vi var fullstendig forberedt på det. I hvertfall så forberedt som det går an å bli før man er blitt foreldre tror jeg. Jeg tror vi fikk høre det hver eneste dag på sykehuset også mens vi var der. Så da vi endelig, etter 6 dager på sykehuset, kom hjem, var vi klare for den store oppgaven som lå foran oss. Men jeg tror aldri i mitt liv at tida har gått så sagte! Det føltes i hvertfall sånn ganske ofte.. Det eneste jentene gjorde var å sove og spise, sove og spise. De gråt jo nesten ikke engang! Så det der med at babytiden gikk så altfor fort, det skjønte jeg ikke. Helt fram til jentene var 5-6 uker gamle. Da begynte jeg å forstå litt mer.. Og etter det har ikke tida stått stille et eneste sekund føles det som! Nå er jentene allerede 8 mnd gamle også så store!! De åler seg framover så lett som bare det. Krabber gjør de også når de føler for, men det går jo litt fortere og åle! Sarah har begynt å reise seg, og fått skikkelig dreisen på det, så nå reiser hun seg i alt som det er mulig å reise seg i! Gyngestolen eller mine strømpebuksekledde ben som det nesten ikke går an å få tak i, er ikke noe problem. De er overalt på alle mulige steder hele tiden, og det er absolutt nok å gjøre nå om dagen! Men det er veldig morsomt, og jeg storkoser meg sammen med jentene mine!!!